Hun kastet mat for tusenvis av kroner i året, helt uten å vite det. Så oppdaget hun hva som egentlig var problemet.

Sissel har alltid vært flink med mat. Hun planlegger ukens middager, skriver handleliste, og kjøper sjelden mer enn hun trenger. Likevel oppdaget hun noe overraskende da hun begynte å følge med på hva som faktisk havnet i søppelkassen.

— Jeg trodde jeg var flink. Og sammenlignet med mange er jeg det vel også. Men når jeg virkelig begynte å legge merke til det, ble jeg overrasket over hvor mye som forsvant stille og rolig fra kjøleskapet, forteller hun. — En halv pakke brunost som tørket ut. Resten av salaten fra søndag. Pålegget som ble litt for lenge. Det er ikke store mengder om gangen, men det blir mye i løpet av et år.

Sissels erfaring er alt annet enn unik. Ifølge NORSUS sin ferske rapport for Matvett, kastet nordmenn i gjennomsnitt 35 kilo spiselig mat per person i 2023. Den aller viktigste grunnen? Maten ble ganske enkelt glemt i kjøleskapet. Det er oppgitt som hovedårsak av nesten én av fem norske forbrukere.

«Glemmer maten i kjøleskapet». Det stille pengesluket

Du kjenner det sikkert igjen. Du åpner kjøleskapet onsdag kveld og oppdager at osten du åpnet i helga har begynt å tørke i kantene. Grønnsakene du hadde planlagt å bruke til salat ser triste ut. Og de middagsrestene du tenkte å varme opp? De ble glemt bak melkekartongen.

Det er ikke fordi vi er uansvarlige. Det er fordi maten mister ferskheten raskere enn vi rekker å bruke den opp. Spesielt de tingene vi åpner og setter tilbake: ost, pålegg, brød, grønnsaker. Så fort luften kommer til, begynner nedbrytningen.

Fersk forskning fra NORSUS og Matvett viser at det vi kaster mest av i norske hjem er måltidsrester, frukt og grønnsaker, og brød og bakevarer. Og årsaksbildet er tydelig: vi glemmer maten, den får for kort holdbarhet, eller vi lager for mye.

— Det er jo ikke bare pengene, sier Sissel. — Det er den følelsen av at du kaster noe som noen har brukt tid og ressurser på å lage. Det plager meg litt hver gang.

Den følelsen er utbredt. I NORSUS-rapporten bekrefter forskerne at nordmenn har høy motivasjon til å kaste mindre mat. Hele 63 % er «helt enige» i at vi alle kan bidra til å redusere matsvinnet. Problemet er ikke viljen. Det er at vi mangler gode nok verktøy for å faktisk gjøre det i hverdagen.

Hva de som kaster minst gjør annerledes

NORSUS-rapporten kartla også hvilke vaner som henger sterkest sammen med lavt matsvinn. Svaret var overraskende tydelig: det handler ikke om å planlegge bedre eller handle sjeldnere. Det handler om å ha en «Plan B» for restene.

Forskerne fant at vanene som sterkest korrelerer med lite matsvinn er å bruke matrester til nye måltider, å spise opp det som er igjen, og å ta godt vare på rester slik at de holder seg. Med andre ord: det avgjørende er hva du gjør med maten etter du har laget den.

For Sissel ble vendepunktet da hun skjønte at det ikke var planleggingen som sviktet. Det var oppbevaringen. Maten hennes ble dårlig for fort, uansett hvor godt hun planla.

Problemet med plastfolie og engangsposer

Mange forsøker å løse holdbarhetsproblemet med plastfolie, ziplock-poser eller fryseposer. Men disse løsningene har sin egen kostnad, for både lommeboken og miljøet.

En vanlig norsk husholdning bruker hundrevis av engangsposer og plastfolie i året bare til matoppbevaring. Det meste havner i restavfallet etter én gangs bruk. Ifølge Miljødirektoratet er plastemballasje en av de største kildene til mikroplast i naturen, og forskning fra SINTEF viser at norske fjorder inneholder betydelige mengder mikroplast fra husholdningskilder.

I tillegg fungerer engangsløsninger dårlig. Plastfolie forsegler ikke ordentlig, luften kommer til, og maten tørker ut likevel. Ziplock-poser holder litt bedre, men fjerner ikke luften. Resultatet: du bruker penger på engangsplast, maten blir likevel dårlig for fort, og plasten ender i søpla.

Spørsmålet er om det finnes en løsning som faktisk forlenger holdbarheten, som kan brukes om igjen, og som erstatter engangsplast i stedet for å legge til mer av det.

Den lille tingen som forandret kjøleskapet hennes

Det var en venninne av Sissel som tipset henne om en liten, håndholdt vakuumforsegler. Ikke en av de store, tunge maskinene som tar halve kjøkkenbenken, men en kompakt, batteridrevet enhet. Ikke større enn en pepperkvern.

— Jeg var skeptisk, det skal jeg innrømme, sier hun. — Jeg har kjøpt nok kjøkkenting gjennom årene som bare står og støver. Men denne har jeg faktisk brukt hver eneste dag siden jeg fikk den. Den ligger rett i skuffen, og det tar bokstavelig talt ti sekunder.

Produktet heter MatBevar, og det kommer fra norske Nordiva. Det fungerer med gjenbrukbare poser og glassbokser i borosilikatglass. Du plasserer enheten på ventilen, trykker én knapp, og luften suges ut. Uten luft rundt maten bremses bakterier og oksidering, og maten holder seg fersk opptil fem ganger lenger.

Hva det betyr i praksis

Prinsippet bak vakuumforsegling er enkelt og velprøvd: fjern luften, og du fjerner det bakterier og mugg trenger for å formere seg. Profesjonelle kjøkken har brukt dette i årevis. Forskjellen nå er at teknologien er blitt liten nok til at den gir mening i en vanlig norsk hverdag.

«Nå gir hytteturene mening igjen»

For mange over 50 er det én situasjon der maten spesielt ofte går til spille: hyttehelger. Du handler inn for hele helga, pakker kjølebagen, og håper det holder. Men det lille kjøleskapet på hytta er fullt, og allerede lørdag ettermiddag begynner ting å visne.

— Vi har hytte i Telemark, forteller Kari (67) fra Drammen. — Før handlet vi alltid for mye, og halvparten ble kastet søndag kveld. Nå vakuumpakker jeg det meste før vi drar. Osten, pålegget, grønnsakene. Når vi kommer hjem er alt like ferskt som da vi dro. Det sparer oss både penger og dårlig samvittighet.

Hyttelivet er en stor del av norsk kultur, og med rundt 600 000 hytteeiere i Norge er dette en brukssituasjon som treffer bredt. Flere trekker frem nettopp hytta som det stedet vakuumforsegling har gjort størst forskjell.

Gjenbruk fremfor engangsplast

En viktig forskjell fra både plastfolie og tradisjonelle vakuumforseglere er at posene som brukes med MatBevar er gjenbrukbare. Du vasker dem, tørker dem, og bruker dem om igjen. En gjenbrukbar vakuumpose erstatter hundrevis av engangsposer over sin levetid. Det sparer penger over tid, og det er et konkret tiltak for å redusere plastforbruket i eget hjem.

Nordiva har også utviklet vakuumbokser i borosilikatglass som fungerer med den samme håndholdte enheten. Boksene tåler ovn opp til 400 grader (uten lokk), har et datohjul på lokket, og kan settes rett i oppvaskmaskinen. Glass i stedet for plast, gjenbruk i stedet for kast.

Det er i tråd med det norske forbrukere allerede ønsker: ifølge NORSUS-forskerne prøver 51 % av nordmenn alltid å velge klima- og miljøvennlige alternativer. Utfordringen har vært at de miljøvennlige løsningene ofte er mer tungvinte. Med vakuumforsegling i gjenbrukbare materialer er det ikke lenger en motsetning mellom praktisk og bærekraftig.

Hva sier de som bruker den til daglig?

Nordiva har gjennomført en kundeundersøkelse blant norske brukere. Svarene gir et tydelig bilde: det folk setter aller mest pris på er at den er enkel å bruke. Ordene «enkel», «praktisk» og «tar ikke plass» går igjen i nesten alle svarene.

Flere nevner at de har prøvd store vakuummaskiner før, men at MatBevar er den første de faktisk bruker daglig. Det er nettopp det som er poenget: en løsning som faktisk blir brukt, ikke bare kjøpt.

Betaler den seg?

Ifølge Matvett kaster en vanlig norsk husholdning mat og drikke for over 11 000 kroner i året. Selv om du bare reduserer matsvinnet med 30 til 40 prosent, noe som er realistisk med daglig vakuumforsegling, snakker vi om flere tusen kroner spart i året. I tillegg sparer du pengene du ellers ville brukt på plastfolie, fryseposer og ziplock-poser.

Og i motsetning til de fleste kjøkkendingser er dette noe du faktisk bruker hver dag. Fordi det tar ti sekunder og ligger klar i skuffen.

Den enkle vanen som kan gjøre forskjellen

NORSUS-forskningen er tydelig: det som skiller de som kaster lite fra de som kaster mye, er ikke bedre planlegging. Det er at de har en «Plan B» for restene. En måte å ta vare på det som er igjen, slik at det faktisk blir spist.

Norge har satt seg et ambisiøst mål om å halvere matsvinnet innen 2030. Det krever innsats på alle nivåer, fra industri til husholdninger. For den enkelte handler det om å finne verktøy som faktisk fungerer i hverdagen — og som er gode nok til at de blir brukt, ikke bare kjøpt.

— Jeg anbefaler den til alle jeg kjenner, sier Sissel. — Ikke fordi det er noen fancy greie. Men fordi det faktisk virker. Kjøleskapet mitt har aldri sett bedre ut, og jeg kaster nesten ingenting lenger.

Tusenvis av nordmenn bruker allerede MatBevar i hverdagen. Spørsmålet er bare om du er neste.